Malmstein

Bokserie · Tromøy 820–872

Kongens båtbyggere

En romanserie om en båtbyggerslekt på Tromøy i Agder – de femti årene da tredve småriker ble til ett.

Båtbyggeren ved skroget · illustrasjon fra serien

På gården Sandnes ved Kongshavn bygger en slekt skip for kongene på Agder. Kongene kommer og går. De bestiller og betaler, eller lar være. De tar gutter med seg og seiler bort, og de kommer ikke alltid tilbake.

Serien følger dem som blir stående igjen på støa: en enke som teller det hun har igjen hver morgen, en trell som bygger bedre enn noen fri mann og ikke eier et eneste av sine egne slag, og en gutt som arver en gård og mer enn han vet om.

Femti år, fra tredve småriker til ett rike, fortalt fra verkstedgulvet. Om arbeid og eiendom, om hvem som eier hva – og hvem. Om forskjellen mellom å være verdifull og å være fri.

Realistisk og nøktern. Ingen magi, ingen varsler. Tre, jern, korn og sølv.

Tid
820–872
Sted
Tromøy og Tromøysundet, og reisene ut fra øya

Kart og steder

Tromøy

Kart over Tromøy og Tromøysundet med Kongshavn, Sandnes, Kongsgården, Hove og de andre stedene i bøkene
Tromøy slik bøkene bruker den · kystlinje etter Statens kartverk
  • TromøyDen største øya på Sørlandet. Elleve kilometer lang, drøyt to på det bredeste. Tredve gårder, fire–fem hundre mennesker.
  • KongshavnHavna på nordvestsiden, midt på øya. Den eneste gode utsettingsstranda på hele den siden.
  • SandnesGården. Naust, bedding, brønn og tre teiger, tre hundre skritt fra støa.
  • KongsgårdenEn kilometer inn i landet fra Kongshavn. Hallen er femogtyve meter lang.
  • HoveHovet og tingstedet ytterst i sørvest. Mange gravhauger, de eldste tusen år gamle allerede i 820.
  • HastensundInnseilingen i nordøst, ved Buøya. To grunner som ikke synes ved høyvann.

Fra etterordet

Et land som ennå ikke var et rike

Menneskene i disse bøkene ville ikke ha sagt at de bodde i Norge slik vi bruker ordet i dag. Omkring år 820 fantes det ikke ett samlet norsk kongedømme, ingen hovedstad og ingen stat som kunne håndheve lover fra sør til nord. Langs kysten og i de gode jordbruksbygdene lå gårder og bygder bundet sammen av slekt, handel, gjensidige forpliktelser og lokale makthavere.

Kysten var ikke utkanten av samfunnet. Den var hovedveien. Å bygge et godt skip krevde store mengder tømmer og jern og mange måneders spesialisert arbeid. Bak et skip som forsvant over horisonten sto et helt lokalsamfunn av mennesker som hadde felt, smidd, spunnet, vevd, tjæret, sydd og båret.

Stedsnavnene på Tromøy er virkelige. Hvor gårdene lå i år 820, og hvem som bodde på dem, er diktet.